Elset gård ligger flott til på vakre Byneset, bebyggelsen på gården ligger ca 150 moh med utsikt over Trondheimsfjorden. Fra gården kan man se både Rørvik og Stadsbygd på Fosenhalvøya. Man kan også se over til Geitstranda og Lensvik. Jorda på gården skal ha blitt drevet allerede så tidlig som 1400-tallet. Gården har vært i slekta si eie fra 1928, da John Wold på Melhus kjøpte gården som dødsbo. John Wold sin datter Elen giftet seg med Martin Strand og det var her Strand navnet kom inn på gården. Neste generasjon drivere var sønnen John som giftet seg med Jenny fra Hølonda. Idag drives gården av sønnen Anders og kona Anne som er oppvokst på Gjøvik men som har slekta i vakre Sogn.
Hovedhuset og låven er fra starten av 1900-tallet, låven ble påbygd med nytt kufjøs i 1989. Nytt geitefjøs stod ferdig i mars 2023 der vi fikk litt støtte fra Innovasjon Norge. I tillegg finnes det kårbolig som ble utvidet på 1990-tallet, nytt bolighus fra 2014, gårdsmie, stabbur, høyhus og rester etter ei gammel sag som idag brukes som leskur når dyra går ute. I Utmarka finnes det 3 mindre hytter uten strøm og vann som blir benyttet i forbindelse med skogsarbeid.
Navnet Elset kommer fra ordet Eld/ild. Etterleddet set har vanligvis vært forklart med bosted, men nyere forskning tyder på at det opprinnelig har vist til en type slåttemark. Set navnene historisk tilhører vikingtida (790 e.Kr-1066 e.Kr). Ild er ved siden av vann i kristendommen et symbol på rensing, knyttet til den hellige ånd. Ild er også en av de fire klassiske grunnelementene: ild, luft, vann og jord. Vi tror gårdsnavnet kommer av at det fra gammelt av var drevet med vardebrenning og at det på eiendommen til gården befant seg et område der man ofte tente en varde. I vår gårds-logo ser vi derfor en varde.
På Elset gård er det 130 dekar innmark inkludert bebyggelse. Det er ca 1300 dekar utmark i Bynesmarka, utmarka på gården strekker seg fra gamle Bynesvei og helt inn i Bymarka naturreservat og området rundt Elgsethytta. Det var John Wold som solgte tomta på Elgsethytta til Trondhjems skiklubb slik at man fikk satt opp turisthytte som stod ferdig i 1958. Både innmarka og utmarka er preget av bratt areal. Innmarka består av 2 flater, ei flate der gårdstunet ligger og i flate helt nederst, området i mellom er preget av relativt bratt areal som er mest egnet for beite-dyr. De høyeste punktene i utmarka er Elsetheia på 445 meter og utsiktspunktet ved Elgsethytta som er på 458 meter der vi eier like ved dette utsiktpunktet.
Gårddrifta på Elset har bestått av både storfe og småfe. I tillegg har det vært innslag av andre dyreslag. I gamle dager før traktoren var hesten et viktig redskap og det finnes fortsatt mye jord-bruksutstyr etter hesten på gården. Idag er hovedfokuset på gården ammegeit-produksjon på rasen Norsk kasjmirgeit, men tilbake til 2019 så var hovedfokus melkeproduksjon på ku. Melkekvoten er fra 2020 utleid til naboer i 10 år. Elset gård har alltid brukt utmarka som forressurs, ved å gå seg en tur i Bynesmarka så vil man legge merke til det flotte landskapet som er et resultat av skogdrift kombinert med beiting.
En av tradisjonen som har blitt holdt i live på gården er hesjing, i løpet av alle årene John har vært på gården er det bare et par år det ikke har vært hesjer. Bydelsnytt laget en reportasje om dette i 2020; https://bydelsnytt.no/2020/07/11/folk-kommer-innom-garden-og-spor-om-de-kan-fa-delta-i-arbeidet/
