Rasebeskrivelse
Godt kjøttsatte dyr med tett ullpels som har bunnull av kasjmirkvalitet. Dyrene er som regel hvite, men de finnes også som viltfarget, grå, svart og brun. Fargede dyr har som oftest mønster. Både hunndyr og hanndyr har horn. Hanndyrene veier 40-55 kg og hunndyrene 35-45 kg.
Beskrivelse av andre særtrekk ved rasen
Flokkdyr, egner seg godt til landskapspleie, er altetende, særlig busker og kratt. Rydder vegetasjon opp til 1,8 m høyde. Gode mordyr, kjeer lett og har jur som er godt egnet som ammegeit. Rolige dyr, ikke innpåslitne. De er lette å holde inngjerdet.
Rasens kuturhistoriske betydning
Spesielle driftsformer er knyttet til rasen Rasen er hardfør og tåler godt kulde. Den er egnet for å være ute hele året. Trives godt i kaldfjøs. Er en god beitepusser og landskapspleier som gjerne kan sambeite med andre husdyr.
Spesielle produkter knyttet til rasen er kjøtt, kasjmirull, skinn og horn. Kjekjøtt er mildt og godt egnet til festmat. Kasjmirskinn egner seg godt til beredning. Kasjmirulla er av eksklusive kvalitet og er et ettertraktet produkt. Bukkehorn er et norsk folkeinstrument.
Norsk Kasjmirgeit – Kjøttprodusent
Kjøttet fra norske kasjmirgeiter blir vurdert som et nydelig råstoff og har fått mye skryt av mesterkokker. Et miljøvennlig produsert kjøtt som er magert og en ypperlig råvare til mange gode retter.
Norsk Kasjmirgeit – Kasjmirull
Ulla er et av de største argumentene for å drive med kasjmirgeiter. Gjennom Norsk Kasjmirlag sender alle produsentene ulla til spinning hos Telespinn.
Norsk Kasjmirgeit – Kasjmirskinn
Skinn av kasjmirgeit har etter hvert blitt et vel så viktig produkt som selve ulla. Geitene gir nydelig skinn som er utrolig myke, takket være den store mengden kasjmirull.
Norsk Kasjmirgeit – Landskapspleier
Landskapspleie har alltid vært en viktig del av kasjmirgeitas virke. Det finnes rundt om I landet flere prosjekter hvor kasjmirgeiter brukes for å åpne landskapet og å vedlikeholde kulturlandskapet.
Geitene klarer å holde gjenngroing unna. De er ypperlige landskapspleiere! Med litt hjelp med felling av trær klarer de også å reversere gjengroing. For å effektivt stoppe gjengroing må geitene gjerdes inne slik at beitetrykket opprettholdes. De bør også gå på samme området flere år for å holde det pent. Vårt vakre kulturlandskap er ikke resultatet av skippertak, men årlig beiting.
Menyen til geitene kan bestå av en stor del trær. Mer enn 50% av foropptaket kan bestå av lauv, busker, nåler og bark av bartrær og lyng. Kratt som vier og einer er de spesielt glad I! Av den grunn er kasjmirgeiter en bedre landskapspleier enn sauen som beiter mer gras og urter.
Norsk Kasjmirlag – Raselaget for alle som elsker kasjmirgeita
Norske kasmirgeitprodusenter har organisert seg I eget raselag som het Norsk Kasjmirlag. Mer info om Norsk Kasjmirlag finnes på hjemmesiden kasjmirlaget.no.